Åndsverksloven: Loven om åndsverksrettigheter. Klikk hvor som helst for å gå tilbake.

Et åndsverk - Noe laget av ånder?

Norges lover er mange. Ett underkapittel av lovsamlingen er nettop Åndeverksloven. Hovedsakelig omfatter den det som gjerne kalles copy right, eventuelt kopirett, selv om det da tapes godt med nyanser i oversettelsen. Når man lager et nytt åndsverk, som for eksempel en sang eller et maleri, forventer man å eie eneretten til det som man har laget, uten at noen skal kunne gagne seg på dine verk. Det er nettop Åndsverksloven som sikrer denne sikkerheten. Hadde ikke den vært som den er så ville man ikke kunne vite med sikkerhet at man eier det man lager. Nå vet du at ingen kan plagiere eller kopiere dine verker, men det kunne ikke ha blit visst uten åndeverksloven.

Hvorfor har man loven?

Det er nok en rekke grunner til at den finnes, utover den åpenbare grunnen at den vil beskytte prinsippet om at stjeling er galt. Dersom man kunne vite at hvem som helst kunne komme til å stjele åndsverket ditt, ville man kunne ha vært lite villig til å offentliggjøre det, man kanskje heller beholde det innenfor ens hus fire, tykke, lune vegger og dermed ikke berike verdens kulturliv. Kultur er veldig viktig for et samfunn så det er ikke utenkelig at staten ønsker å sørge for

Burde ikke loven moderniseres i møte med ny teknologi?

Den moderne Åndsverksloven som vi har i dag kan ikke som beskrives som mye annet enn arkaisk. Den har forsøkt å få seg oppdatert, men politikerene har ikke gjort en tilstrekkelig jobb for å få rustet den til å møte de moderne utfordringene i det postfaktuelle samfunnet hvori mengen men tilgjengelig data ikke nødvendigvis står i proposjon med mengden sann data.